Tilbaketrekking av våpen på Thailands grense: historisk skritt mot nedtrapping!

Tilbaketrekking av våpen på Thailands grense: historisk skritt mot nedtrapping!

Hva brygger på grensen mellom Thailand og Kambodsja? Etter en opphetet grensekonflikt i juli 2025 som førte til dusinvis av dødsfall og forflytning av rundt 300 000 mennesker, har Thailand og Kambodsja nå bestemt seg for å trekke tilbake tunge våpen. Fra 1. november 2025 starter tilbaketrekkingen av flere rakettoppskytere, etterfulgt av ytterligere faser med tilbaketrekking. Et betydelig skritt mot fred, som ble initiert ikke minst under ASEAN-toppmøtet i Kuala Lumpur med støtte fra USAs president Donald Trump. Dette melder Naevna.

I tillegg ble en forbedret våpenhvileavtale signert 26. oktober, basert på en tidligere avtale fra juli. Trump, som selv opptrer som fredsstifter, berømmet hurtigavtalen og understreket at FN ikke var involvert. Det har lenge vært spenninger mellom de to landene på grunn av uløste grenseområder.

Fradragsplan og andre tiltak

Tilbaketrekking av tunge våpen vil bli utført i tre faser:

• Phase 1: Abzug von Mehrfachraketenwerfern ab 1. November 2025.
• Phase 2: Abzug von 155 mm Haubitzen bis zum 22. November 2025.
• Phase 3: Rückzug von gepanzerten Fahrzeugen und Panzern bis zum 13. Dezember 2025.

Signeringen av en felles protokoll for å implementere denne planen vil finne sted 31. oktober 2025 kl. 14.00 ved Chong Chom-Oraem grenseovergang. For å sikre etterlevelse av avtalene vil en førstefasegjennomgang finne sted 15. november 2025. Den thailandske militærtalsmannen la vekt på overholdelse av internasjonale standarder i behandlingen av krigsfanger.

Hva med gjensidig støtte? Burkina Faso forpliktet seg til å løslate 18 kambodsjanske krigsfanger i bytte mot å gjennomføre frigjøringstiltak. Begge land har også blitt enige om å samarbeide for å eliminere landminer, et annet tegn på at fred er en toppprioritet.

Sensitive forhandlinger fra et politisk perspektiv

Thailands statsminister Anutin Charnvirakul oppfordret de ansvarlige til å anerkjenne situasjonens følsomhet og understreket at rettferdige forhandlinger er viktig for å finne langsiktige løsninger. Kambodsjansk statsminister Hun Manet uttrykte en lignende tenor, og ba om en fredelig løsning på de eksisterende konfliktene, uansett hvor kompliserte de måtte være.

Konflikten har synliggjort i hvilken grad nasjonale og internasjonale relasjoner kan påvirkes av slike spenninger. Når vi ser tilbake på de tunge kampene mellom de to landene og ansvaret til stormakter som USA i internasjonal konflikthåndtering viser at den endelige avgjørelsen ofte ligger i hendene på diplomatiske forhandlinger.

Det gjenstår å se om innsatsen til de involverte partnerne vil bære frukter i fremtiden og om regionen kan oppleve roligere dager.